Til Kiruna 2022

10. august 2022 kl. 0800 startet bussturen til Hamarøy, Narvik, Kiruna, Boden og Piteå med 15 telepensjonister og 13 turvenner.



Albinussen-Reiser fra Rognan hentet mesteparten av oss ved Scandic Hotell Syv Søstre. Mange av oss sto ute i regnet ved bussen og ventet på sjåføren, Ronny Klausen, som hadde fått beskjed om å hente oss i resepsjonen kl. 0800. Vi ble ikke så veldig våte og det tørket fort i den varme bussen. De siste reisende ble plukket opp ved Shell, på Leland og i Mosjøen. Det var bare 15 telepensjonister som hadde meldt seg på, så for at det skulle bli tur inviterte vi med oss gamle og nye turvenner. Det ble tilsammen 28, en trivelig gjeng hvor de fleste kjente hverandre fra før, og underveis ble vi alle bra kjente.
Sjåføren som bor på Mo guidet oss gjennom byen som var nypusset i anledning et stort internasjonalt sykkelritt som begynte dagen etter. Vi fikk se hvor den ene batterifabrikken skal ligge.

Første matstopp var Nordnes Kro i Saltdal hvor vi fikk verdens beste karbonade; over en tomme tykk og saftig.

Etter en liten stopp i Fauske fikk vi vår første overraskelse; vi hadde en kjentmann med oss. Arne Våbenø har en svigersønn som arbeider på en smoltfabrikk i Sørfold, og hadde derfor vært ofte i området. Han fortalte mye interessant om lakseoppdrett, om produksjonen av ferrosilisium, kraftproduksjon, Rago nasjonalpark og forskjellig annet. Stor applaus.

Innsjekk på Hamarøy hotell, Innhavet, på ettermiddagen og så felles middag på kvelden.

11.8 Etter frokost kjørte vi til Hamsunsenteret hvor vi ble guidet opp gjennom flere etasjer og fikk høre om Hamsuns verker og hvordan disse hadde påvirket arkitekten Steven Holl til å lage et så rart bygg. Nesten ingenting er bent, gulvene skrår og noen altaner skal illudere en kvinnehånd rundt bygget.

Etter en kaffekopp og is eller kake kjørte vi til fergeleiet på Bognes. Det var ganske mye vind og ferga til Lødingen lå værfast, men vår ferge til Skarberget gikk heldigvis som den skulle.
Nå nærmet vi oss Narvik og vi fikk den andre store overraskelsen; vi hadde medbragt lokal guide for byen.
En annen av våre turvenner, Knut Bertheussen, var nemlig født og oppvokst i Narvik, og han kunne fortelle en masse interessant, særlig om malmutskipningen og jernbanen fra Kiruna. Men også om skolebyen, alpinbyen, vinterfestuka til minne om rallarlivet og annet kulturelt. Applaus for ham også.

Innkvartering på Scandic tidlig på ettermiddagen så det ble tid til å se seg litt om i byen før treretters middag med blant annet «Pig wings» som viste seg å være griselabber, antakelig fra smågris. Vi trodde lenge at det var fuglelår. Veldig mørt og godt. Hotellet hadde 16 etasjer og undertegnede gikk alle trappene flere ganger. Baren lå selvfølgelig på toppen.

12.8 Neste dag var det guidet tur på Narvik Muséum. Her fikk vi se inni et lokomotiv som hadde vært i drift til for et par tiår siden. Imponerende størrelse og veldige krefter. Nåværende lokomotiver er visstnok verdens sterkeste. Etterhvert som malmtransporten har økt har valget vært mellom å lage dobbeltspor eller bygge større lokomotiver. Nå er visst grensa nådd, så blir det videre økning i trafikken må det bli dobbeltspor.
I tillegg til malm fraktes det mye oppdrettsfisk med jernbanen og en viss persontrafikk går det også.

Inne i muséet fikk vi se modeller av forskjellige lokomotiv og vogner som hadde vært brukt. I dag går det 11-12 tog med 68 vogner hver dag. På turen ned mot Narvik bremser lokomotivene med elmotoren og skaffer nesten like mye strøm inn på nettet som de trenger på å dra tomme tilbake. Likedan fikk vi se modeller av malmbåtene opp gjennom tiden.

Så bar det videre, over den nye «kinabrua» eller Hålogalandsbrua opp over Bjørnfjell og ankomst Kiruna.
Innkvartering på Arctic Eden. Her fikk vi litt sommerfølelse og kunne sitte ute med et glass øl eller annet mens vi ventet på middagen. Etter middag fikk vi lov å være i spisesalen til kl. 22, og da fant vi fram noen allsanger og en gitar og dro både Rombaksvisa, Alders glede og diverse før vi tok kveld.

13.8 Neste dag møtte vi en  guide som tildelte oss hver vår høretelefon slik at vi alle hørte ham godt og han slapp å rope. Ved hjelp av plansjer viste han oss hvorfor en tredel av alle husene i byen må flyttes eller fjernes fordi gruvedriften nå er kommet langt under byen og grunnen siger sakte ned i de tomme gruvegangene. Hus blir skjeve og sprekker, og det kan bli farlig hvis det skjer større forskyvninger.
Man er allerede igang med flytting av noen hus som er kommet på plass i ny tomt. Det bygges et nytt sentrum et par kilometer unna dagens , og vi fikk komme inn i det nye stadshuset som var veldig flott.
Der fikk vi se en modell av byen og forklart hvor gamle og nye gruver ligger. Det ser ut til at det finns malmresurser til 150 års videre drift. Dette er nesten Sveriges olje.

I Kiruna står ei veldig fin kirke bygget i tre ved hjelp av russiske eksperter. Den ble utpekt til Sveriges vakreste bygg i 2001. Og denne kirken skal man prøve å flytte i ett stykke ved å jekke den opp på et utall av store vogner og bygge en vei på bredde med en flyplass og sette den opp igjen noen kilometer unna. Målet er å ha gjort dette innen 2025-26.

Enda en trivelig middagskveld med allsang i Best Western Arctic Eden før vi med ekstra matpakker dro mot Boden og Piteå.

14.8 På turen til Boden fikk vi både prøve svenske grusveier og en spenna gærn GPS. Heldigvis fikk Ronny snakket med en kjentmann så vi fant fram til slutt.
I boden ble vi møtt av en trivelig guide, Katarina, som viste oss litt rundt i byen. Hun fortalte at det var mange nordmenn som bodde i campingen der år etter år. Boden er mest kjent som et gammelt festningsverk med 5 forskjellige fort til skrekk og advarsel for en eventuell fiende. Nå er det blitt museum av noen.
Vi ble tatt med opp på et av disse anleggene og kunne beundre flott utsikt og godt vær.

Så gikk turen til Piteå og Stadshotellet. Her var det også trivelig middag ilag.
Noen av oss tok en tur ned til sjøen og kikket på båter i havna ved campingplassen.

15.8 Etter tidlig frokost bar det hjemover. En liten handlestopp på Bolaget i Sorsele før vi fikk lunch i Tärnaby. Greta gikk av på Trofors, May og Eilif i Mosjøen, Liv, Synnøve og Robert på Leland og resten gikk av i Sandnessjøen.

Tusen takk til Ronny Klausen for nærmest perfekt kjøring og til dere alle for et trivelig samvær på en interssant og lærerik tur.

Dessverre klarte ikke vi heller å holde oss helt borte fra koronaen. Siste dagen var Peggy helt tydelig skral og etter hjemkomst har tre fire til hatt symptomer, men nå er visst alle friske igjen.