Vindturbiner i Vefsn

Tur i vindkraftparken i Vesterfjellene 20. august 2024.

22 telepensjonister og 8 ekstra mosjøværinger fikk en flott og interessant tur opp i det vi trodde var Øyfjellet, men på det fjellet står det ingen turbiner. Et krav for å få sette opp anlegget var at det skulle ikke vises fra bykjernen.

Vi ble kjørt i en stor buss fra HTS Mosjøen, med sjåfør Kåre Bergsnev. Underveis fikk vi guide ombord, og ikke hvem som helst, driftssjefen for anlegget Kjell Arne Bekkevold. Og han kunne alt om anlegget. Foreløpig har de sine kontorer i en brakkerigg, men det skal visst bygges finere hus senere. 

Klikk på linken under for å lese mer om anlegget.

Øyfjellet vindpark er en av Norges største og foreløpig siste store utbygging. Det er enorme dimensjoner på alt. Noe av det mest imponerende er veiene opp til anlegget og mellom alle punktene. I løpet av 2 år ble det bygget ca. 7 mil med vei for tungtransport. Firmaet Veidekke sto for byggingen sammen med mange lokale underleverandører. Det ble gjort mye planlegging for å legge veiene så fint i terrenget som mulig, og vi syns de har lykkes godt. Vi fikk beskjed om at dette ikke var vind møller, men vind turbiner som produserte elektrisk kraft og ikke malte korn.

Hver av de 72 enhetene veier ca. 480 tonn. De er festet til moder jord med 13 m lange stålbolter som er boret ned i fjellet og støpt fast. Tårnene er 105 m høye. Det er selvfølgelig heis inne i tårnet, men også trapp/stige om det skulle bli strømløst.
Vingespennet er ca. 149 m. Laveste punkt for vingene er ca. 30 m over bakken. De har innebygd varmekabler som tiner isbelegg.
Vingene er laget av metall med et tynt plast/malingsbelegg utenpå. Rotasjonshastigheten varierer litt etter vindstyrken. Maks hastighet på vingetuppene er 340 km/t.

På 800 meters høyde blåser det vanligvis ganske godt, noe vi fikk merke. Men turbinene fungerer over et stort vindspekter fra 2-3 m i sekundet til ca. 27 som er storm. Da stoppes turbinene ved en kombinasjon av å vri vingebladene og brems. Strømmen generatoren lager har en spenning på ca. 690 Volt. Denne går via en elektronisk omvandler som gir ut nøyaktig 50 Hz  og som transformeres opp til 36000 volt før den går til en av to store transformatorer som gir 132 kV ned til lavlandet. Anlegget leverer 400 MW til Alcoa. Det ville vært nok til nesten alle hus i Nordland, 125000 eneboliger.

Utsikten var litt svekket av regn og tåke, men på en godværsdag blir den formidabel.
Det var såpass surt og kaldt at vi tok lunsjen, som var medbrakt matpakke og termos, inne i bussen.

På turen så vi noen få ryper. Det fortelles at det omtrent ikke er funnet død fugl rundt dette anlegget. 

All kabling er lagt i veiene.
Vi var imponert over hvor flott og ordentlig alt så ut.

På de to store trafostasjonene er det lagt ut stikkontakter slik at syklister med elsykkel kan få ladet om nødvendig. Det kan vel være litt ungt å sykle opp, men er man først på 800 m så er det store områder hvor det er ganske flatt. Fristende på en fin sommerdag.
Disse bildene kan ses i litt større utgave i  albumet som heter Vindturbiner i Vefsn.