Lørdag morgen kl. 0615 23. september 2017 startet Eldnesbussen vår drømmetur mot Montenegro med en blanding av telepensjonister fra Helgeland og gode reisevenner fra tidligere turer.
De fleste kom ombord i Sandnessjøen, men lederen vår, Turid Nordnes, ble plukket opp i Leirfjord og en bra gjeng fra Mo i Rana, Hemnesberget og Mosjøen ble hentet i Mosjøen. En lang busstur ble avbrutt med frokost på Trones. På Værnes traff vi de tre siste deltakerne, som hadde reist med toget dagen før. Og så ble vi møtt av sjefen for reiseselskapet og reiselederen vår, brødrene John Erik og Arne Sporild. Det ble god tid til innsjekking og litt handling på taxfree før flyet til Dubrovnik i Croatia lettet kl. 1600, og vi landet ca. 1920.
På flyplassen ble vi møtt av en ung dame som skulle hjelpe oss med bussen over grensa til Montenegro. Det var ikke så enkelt, Montenegro er ikke med i EU, så her ble det passkontroll på begge sider av grensene. Alle pass ble samlet inn og scannet inne på egne kontor. Særlig i Croatia tok det lang tid, men damen pratet nok godt for seg, så det gikk bedre på andre siden.
Litt før kl 2100 fikk vi sjekket inn på hotellet Palmon Bay, og kjøkkenpersonalet hadde ventet ekstra på oss med middag. Etterpå var det godt å trekke seg tilbake på rommet og sove en lang natt.
Dag 2: Etter frokost prøvde vi å gjøre oss litt kjent med hotellet og omgivelsene. Hotellet var nyoppusset for et par år siden og veldig moderne og flott. I tilknytning til hotellet var det innendørs svømmebasseng med ekstra fint mineralvann, sauna, velværerom og spaavdeling. Alt utenom spa var gratis for oss hotellgjester. I underetasjen var det stor spisesal hvor frokost og middag ble inntatt. Det var buffet-ordning hver dag, så det var mye godt å velge blant.
Hotellet ligger ganske nær stranda og der var det flott svømmebasseng med solstoler etc. og kiosk for forfriskninger. Vi fikk gratis håndkle og badekåpe. Rett utenfor bassenget var det ei nydelig badestrand og så langgrunt at man kunne svømme 100 m utover og enda rekke bunnen såvidt. Temperaturen i sjøen lå rundt 22 grader, og enda mer i solsteika. Herlig.
Byen vi bodde i heter Herceg Novi og er kanskje best kjent for det store Igalosenteret hvor folk med Bechterews, leddgikt og lignende plager kan få behandling. Norge har vært medeier i senteret før, men er nå bare storbruker med opp mot 600 pasientdøgn i året. Vår guide, Arne, har selv vært pasient der mange ganger og var selvfølgelig lommekjent i byen og traff stadig kjentfolk.
Det var forresten bare så vidt at han kunne være guide for oss, for like før avreise hadde han falt og slått seg nokså ille, men valgte å prøve likevel. Han fikk et par gode behandlinger i spasenteret og følte seg ganske bra etter hvert. Og glad kan vi være, for en bedre og triveligere reiseleder kunne vi ikke fått.
Dag 3: Idag kom den første utflukten med buss innover Kotorbukta helt til byen Kotor, også kalt «Lille Dubrovnik» . Så fikk vi møte vår lokale guide, Tanja Drajic, med svensk mor og montenegrisk far.
Ei trivelig ung dame som vi ble veldig glad i. Hun snakket kjempegodt svensk, og med en enorm stemmeprakt, ikke behov for høyttaler.
Det var litt grått og småregn i Kotor, men vi fikk sett mange flotte gamle bygninger og gått i trange gater som var laget før bilenes tid. Det var veldig grønt og frodig både i lavlandet og oppi fjellene.
På hjemturen dro vi på båttur til Perastøyene og besøkte kirka «The Lady of the rock»
Dag 4: Helt til egen disposisjon. Noen ble med Arne og kikket på Igalosenteret, noen tråkket litt på strandpromenaden og mange la seg på bassengkanten eller hoppet uti, mens noen la ut på fjelltur til åsen vest for byen. Vi skulle ta drosje et stykke opp i fjellet, men drosjesåføren skjønte ikke et ord engelsk eller tysk, så vi måtte bare vifte stopp da vi ikke trodde veien gikk lenger. Det blei en ganske drøy tur før vi var oppe, men været var fint og utsikten flott så det gikk bra bortsett fra stakkars Turid som trenger ekstra surstoff til slike anstrengelser, så hun stoppet like ved en restaurant og ventet til vi andre kom ned.
Dag 5: I dag ble det båttur med faren til Tanja som skipper. Vi besøkte øya Mamula med et gammelt festningsverk som ble bygget da østerrikerne hersket i området. Nå finns det planer om å gjøre det om til luksushotell. Vi kikket også på noen naturlige grotter og en ubåtgarasje. På båtturen fikk vi alle smake på den lokale drikken slivovits. Den la ingen demper på humøret!
Dag 6: Tur til Dubrovnik for de som hadde lyst. Buss tilbake til Croatia med dobbel passkontroll begge veier, men vår eminente guide ordnet det så vi kom gjennom. Travelt bør man ikke ha det.
Dubrovnik gamle by stammer fra en tid da man ikke kunne være trygg for røvere og krigere, så byen måtte gjemmes bak en høy mur. Nå trengs muren for å holde turiststrømmen i sjakk.
Stort sett hadde vi et vidunderlig godt vær hele tida, men på hjemtur fra Dubrovnik mens vi ventet i passkontrollen kom det en voldsom regneling. Da vi kom til hotellet var alt over. Det blir som Emelius i Kvalholmen synger i visa: «Slike sommerkulinge de e besett så snar.»
Dag 7: Heldagstur med buss og ferge til byene Tivat og Budva. Tivat er hypermoderne med «Småbåthavn» for verdens rikinger. Budva er enda en gammel by.
Idag hadde Asbjørg fødselsdag, og hotellet overrasket med vin og kake.
Dag 8: Besøk i gamlebyen i Herceg Novi og Tito-palasset.
Tito var plaget med revmatisme og brukte å være ved kysten her i det helsebringende leireområdet. Han fikk bygget seg et eget «feriehus» som han visstnok bare rakk å bruke to ganger. Det var innredet for å kunne ha møte med sine politiske kontakter. Det hadde flere installasjoner for å pleie hans dårlige helse, både svømmebasseng, sparom og lignende.
Dag 9: Tur til Trebinje i Bosnia
Ny «utenlandstur» til et enda strengere regime. I Bosnia må man ha lokal guide, og den damen vi fikk kunne ikke noe nordisk språk, men heldigvis snakket både hun og Tanja serbokroatisk og Tanja oversatte til svensk det hun ville formidle. For bosniadamen snakket som en foss, og antagelig etter et låst program. Det var selvfølgelig dobbel passkontroll både inn og ut av dette landet også. I Trebinje handlet det meste om deres store sønn Jovan Ducic, som både var en kjent forfatter og anerkjent diplomat. Han hadde gitt store gaver til byens beste, og etter sin død og begravelse i USA i 1943 ble han i år 2000 flyttet til den flotte kirken Hercegovačka Gračanica som vi besøkte.
Etterpå bar det til et kloster med egen vingård hvor vi fikk smake på godsakene og fikk omvisning i vinkjelleren. Her var det strenge klesregler. Nakne bein skulle ikke vises, så det ble delt ut skjørt til de mest trengende.
Dag 10: Tid på egen hånd i Herceg Novi. Siste badedag, handling av gaver, souvernirer, billig vin etc.
Idag åpnet et merkelig arrangement: Verdensmesterskap i stangfiske. Det minner litt om vårt mesterskap i krabbefiske; mye gøy og stas og lite fiske. Jeg så aldri noen som fisket, men det ble kanskje en annen dag. Deltakere fra flere naboland, hornmusikk og tog i gata. Høytidelig åpning med velkomsttaler og opptreden av dansere i nasjonaldrakt. Tanja var tilskuer med familien sin.
Selv om vi allerede hadde betalt for middag på hotellet, så valgte vi å ta siste kvelden på et mindre utested hvor vi fikk være nesten alene og synge sanger, holde taler og kose oss ilag.
Dag 11: Hjemreise. Etter frokost og utsjekk på hotellet bar det med buss til Cilipi, flyplassen i Dubrovnik. Innsjekkingen gikk greit, bortsett fra at Norwegian ikke lot oss booke inn helt til Værnes. På Gardermoen ble det kaos. Vi måtte hente bagasjen og booke inn på nytt. Bagasjen kom sent, det var langt til innbookingsplassen og vi rakk selvfølgelig ikke det planlagte flyet. Lykken var at Norwegian hadde plass til oss alle på neste fly og vi kom oss et par timer forsinket til hotellet på Værnes. To av oss hadde ikke fått med bagasjen sin og måtte be om hjelp. Det gikk heldigvis fint, og under middagen på hotellet kom det en kar med bagasjen vår ettersendt fra Oslo. Vi fikk en fantastisk god middag på Værnes, det gjorde seg med noe helnorsk.
Dag 12: Hjemreise med buss fra Værnes til Sandnessjøen. Lunsj spiste vi på Namsskogan Hotell. Ankomst Sandnessjøen utpå ettermiddagen etter en av de flotteste turene jeg har vært med på.
.jpg?width=100&autorotate=true)
